Øst-Timor ble etablert som selvstendig nasjon i 2002 etter nesten 400 år som portugisisk koloni og 24 år under indonesisk okkupasjon. Portugal bidro i liten grad med investering i infrastruktur, helse og utdanning og var først og fremt opptatt av å eksportere sedertre og kaffe. Øst-Timor ble invadert av Japan under 2. Verdenskrig og mellom 40.000 og 70.000 timoresere ble drept. Etter Nellik-revolusjonen i 1974, trakk Portugal seg ut av Øst-Timor, forventet levealder var da antatt å være 39 år. Øst-Timor erklærte seg selvstendig 28. november 1975. Ni dager senere invaderte Indonesia landet, med politisk støtte fra USA og Australia. FNs Sikkerhetsråd fordømte enstemmig invasjonen.
Indonesias okkupasjon av Øst-Timor (1975-99) er karakterisert som et av de største folkemord i det 20. århundre. En tredjedel av befolkningen skal ha blitt drept eller døde av sult under okkupasjonstiden. Etter at 78,5% stemte for uavhengighet i 1999 satte indonesisk militære og pro-indonesisk militia i gang omfattende voldshandlinger. 250 000 ble fordrevet til Vest-Timor, mer enn 1400 mennesker ble drept og 70% av alle bygninger og det meste av sentral infrastruktur ble ødelagt like etter folkeavstemmingen. FN ledet en overgangsadministrasjon før landet ble erklært selvstendig 20. mai 2002. Øst-Timor er den nest yngste nasjonen i verden.
En politisk og humanitær krise ble utløst i april 2006 da nesten 600 soldater (”the petitioners”), 1/3 av forsvaret, ble avsatt etter en streik i protest mot påstått diskriminering innad i forsvaret. I ukene som fulgte brøt den nasjonale politistyrken (PNTL) sammen, hæren (F-FDTL) ble satt ut av funksjon og det var omfattende gatekamper, brenning av hus og plyndring. I underkant av 40 mennesker ble drept og minst 150 000, 15% av landets befolkning, flyktet fra sine hjem. Daværende Statsminister Mari Alkatiri gikk av 26. juni 2006 og daværende Utenriksminister Jose Ramos-Horta ble innsatt som Stats og Forsvarsminister.
Jose Ramos-Horta ble valgt til landets nye president i mai 2007. I parlamentsvalget i juni fikk det tidligere regjeringsbærende parti FRETILIN, 29% av stemmene. Dette var en dramatisk nedgang fra valget i 2001 da partiet fikk 57% av stemmene. Det nystartede partiet CNTR (den Nasjonale Kongressen for Timors Gjenoppbygging) fikk 24% av stemmene. CNTR er ledet av tidligere president Xanana Gusmao. ASDT-PSD alliansen (det Sosialdemokratiske Parti og det Sosialistiske Demokratiske Parti) fikk 16% av stemmene og PD (det Demokratiske Parti) 11%.
Parlamentet ble innsatt 30. juli 2007 og 31. juli ble Fernando La Sama, leder for PD valgt som ny parlamentspresident. To vise-parlamentspresidenter ble også valgt fra henholdsvis PD og PSD. Xanana Gusmao ble 8. august 2007 tatt i ed som landets nye statsminister. Han er også forsvarsminister og minister for naturressurser. Gusmao er leder for en koalisjonsregjering med 37 seter av totalt 65 seter i Parlamentet. Tidligere statsminister Mari Alkatiri hevder fortsatt at President Ramos-Hortas utnevning av Gusmao er grunnlovsstridig, da det største partiet skulle hatt statsministerposten. Det skal holdes lokalvalg i 2009, dato er ennå ikke fastsatt.
En ny krise oppstod 11. februar 2008 etter attentat mot president Ramos-Horta og statsminister Gusmao. Opprørsleder Alfredo Reinado ble drept, og Ramos-Horta ble alvorlig såret. Unntakstilstand ble innført og hæren og politiet opprettet en felles kommandostyrke for å pågripe de ansvarlige. President Ramos-Horta vendte tilbake til Øst-Timor 17. april 2008 hvorpå han straks uttalte at han ønsket å gi amnesti til tidligere innenriksminister Lobato som satt fengslet etter å ha blitt dømt for medvirkning til voldshandlingene i 2006. Unntakstilstanden ble opphevet 22. mai og den felles kommando styrken ble oppløst 19. juni.
President Ramos-Horta tok et kraftig og omstridt oppgjør med tilhengere av et internasjonalt krigsforbrytertribunal under 10-års markeringen for folkeavstemningen om uavhengighet 30 august 2009. Den politiske uroen i kjølvannet av presidentens tale samt den meget omstridte overgivelsen av krigsforbrytertiltalte Martinus Bere til til Indonesia 30 august vedvarer. To nye krigsforbrytersaker bidrar til ytterligere ”bensin på bålet”. Australsk politi ønsker å gjenoppta etterforskningen av drapene på de 5 utenlandske journalistene i byen Balibo forut for invasjonen i 1975. Det har møtt skarpe reaksjoner i Jakarta.
Spesialutsending Gunnar Stålseth’s arbeid med forsoningsdialogen, som har pågått siden høsten 2006, har således fått økt oppmerksomhet og relevans i Øst-Timor. Denne politiske prosess som nå pågår i landet for å finne en måte å håndtere fortida på, har bred tilslutning i parlamentet, der det nå ligger et forslag til etablering av en institusjon støttet og finansiert av regjeringen som en formell forankring for det videre forsoningsarbeidet som til nå har vært ledet av biskop Stålseth.
FN har hatt en helt spesiell og viktig rolle i Øst-Timor. FN’s Sikkerhetsråd resolusjon 1704 av 25.8.2006 gav mandat for UNMIT – FN styrkene. Sikkerhetsrådets resolusjon 1867 av 26.2.2009 utvidet mandatet til FN styrkene, UNMIT til 26.2.2010. FN’s Generalsekretær’s spesialutsending og leder for FN operasjonen er Atul Khare fra India.
Pr. 31.7.2009 bestod FN personellet av 1,582 politi og 33 militær offiserer. Sivilt engasjerte utgjorde 364 internasjonale og 880 lokalt ansatte, samt 170 frivillige. Bidragsytere til politistyrkene er Malaysia, Portugal, Bangladesh og Pakistan. Budsjettet for perioden 1.7.09 – 30.6.10 er USD 206 millioner. Det militære nærvær består nå av 920; fordelt på 750 australske og 170 newzealandske soldater.
Les mer: http://www.timor-leste.gov.tl/AboutTimorleste/history.htm