Næringslivets samfunnsansvar: Indonesia

Indonesia: Landnotat om næringslivets samfunnsansvar - februar 2013

Rammebetingelser og investeringer i Indonesia

Indonesia er inne i en positiv økonomisk utvikling og har høyest BNP vekst i G20 etter Kina. Indonesia har skapt et næringslivsklima der man finner omtrent alle de riktige elementene for en voksende markedsøkonomi med et stort potensial. Et stort innenlands marked, en voksende middelklasse, sterk og vedvarende vekst i BNP på 6-7%, billig arbeidskraft, enorme naturressurser og politisk stabilitet fremstår blant de mest attraktive sider av den indonesiske økonomien. Til tross for styrken og potensialet i dette, er forretningsvirksomhet i Indonesia likevel ikke uproblematisk, og det bør tas høyde for flere risikofaktorer. Blant disse inngår faren for korrupsjon, utfordringer med den juridiske sektor, effektiviteten i forvaltningen, rolleforedelingen mellom sentrale og lokale myndigheter og manglende utbygd eller dårlig infrastruktur.

Å investere i Indonesia krever både litt større innsats, bedre oversikt og mer tilpasning, enn hva som ville være nødvendig i vestlige land. Miljøet for investeringer i Indonesia har forbedret seg mye i løpet av de ti siste årene. Det viktigste er at det er foretatt en bred opprydning i landets juridiske rammeverk. Ny lovgivning som dekker utenlandske investeringer, olje og gass, konkurser, konkurranse, monopoler, og forbrukervern, innebærer økt klarhet og dekning i lover og regelverk. Les mer om investeringslovverket i Indonesia hos European Business Chamber[i] og hos Verdensbanken[ii].

Den indonesiske loven for investeringer inneholder en liste over felt av virksomheter som er helt eller delvis stengt for utenlandske investeringer. Denne kalles "The Negative List"[iii].

Foreløpig inneholder listen 280 felt av virksomheter og forteller nøyaktig hvilke typer virksomhet som er stengt, eller har begrensninger for, utenlandske investorer. 

Verdensbanken og World Economic Forum (WEF) rangerte i 2013 Indonesia som nummer 128 av 183 på listen over land hvor det er enklest å drive næringsvirksomhet. Ifølge Verdensbankens rapport Doing Business 2013, tar det i gjennomsnitt 47 dager for å få nødvendige tillatelser til å drive næringsvirksomhet, og man må gjennom ni prosedyrer.  

For mer informasjon om investeringsklimaet i Indonesia anbefales Verdensbankens rapport[iv].

Indonesia har opplevd rask vekst i antall kjøretøyer, spesielt motorsykler, men også biler og andre transportkjøretøy. Infrastrukturutvikling og spesielt veibygging, har langt fra fulgt dette tempoet, som er et resultat av mange års underinvesteringer i den aktuelle sektor. Utilstrekkelig infrastruktur er derfor den viktigste utfordringen for investeringer og økonomisk vekst i Indonesia.

Det er rundt 20 norske selskaper etablert i Indonesia. I tillegg er det flere store norskregistrerte skip som jevnlig besøker indonesiske havner. Ifølge statens pensjonsfond avdeling utland (SPU) sine tall fra 2012, har fondet investert 4,5 milliarder kroner i Indonesia, fordelt på 15 selskaper, hovedsakelig i banksektoren og i landets store forekomster av naturressurser.

Dette landnotatet er avgrenset til tematiske områder innenfor Corporate Social Responsibility (CSR) som norske bedrifter og forretningsdrivende i Indonesia bør være oppmerksom på.

Når Indonesia kunngjorde loven om selskapsrett i 2007 ble landet det første til å gjøre Corporate Social Responsibility (CSR) obligatorisk for noen kategorier selskaper. Artikkel 71 i loven sier at alle selskaper involvert i utnyttelse av naturressurser er forpliktet til å utføre CSR-programmer for sine ansatte. Unnlatelse av å gjøre dette kan føre til sanksjoner. Ingen forskrifter er imidlertid på plass ennå. Les mer om selskapsrett i Indonesia på European Business Chamber (EUROCHAM) sine websider[v]. 

Det pågår for tiden forhandlinger mellom EFTA og Indonesia om inngåelse av en ”Comprehensive Economic Partnership Agreement.” Femte runde av forhandlingene var i juli 2012 i Sveits. En slik avtale vil kunne få stor betydning for flere sider av det økonomiske samarbeidet mellom Norge og Indonesia.

Korrupsjon

Ifølge Transparency Internationals Corruption Perception Index 2011 er Indonesia rangert som nummer 100 blant 180 land. Dette gjør klart at korrupsjon fortsatt er et stort samfunnsproblem i landet. Regjeringen har de siste årene intensivert kampen mot korrupsjon betraktelig. En meget aktiv antikorrupsjonskommisjon (KPK) tyder på at regjeringen, med presidenten i spissen, ønsker å komme korrupsjonskulturen til livs. Det må likevel nevnes at KPK har vært utsatt for sterkt press og at krefter i Indonesia forsøker å svekke den, også gjennom lovgivning. Mer informasjon om Transparency Internationals Corruption Perception Index [vi].

Indonesia ble i oktober 2010 et kandidatland til Extractive Industries Transparent Initiative (EITI), og har opprettet eget sekretariat under Coordinating Ministry for the Economy. EITI er et samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilt samfunn med sikte på å øke åpenhet om pengestrømmer fra olje-, gass- og bergverksektoren. EITI sekretariatet ligger i Oslo.

Det bør også nevnes at Indonesia gjennom Corruption Eradication Commission (KPK) deltar i Anti-korrupsjonsnettverket til Norad. For generell informasjon innenfor korrupsjonsfeltet kan også Business Anti Corruption Portal[vii] anbefales. 

I henhold til norsk lov er korrupsjon ulovlig, også utenfor Norges grenser. Det norske utenriksdepartementet påpeker at Norge har en klar politikk for bekjempelse av korrupsjon på hjemmebane og internasjonalt, fordi ”korrupsjon undergraver demokratiet, menneskerettigheter og en velfungerende markedsøkonomi. Videre fører det til ”store kostnader for samfunnet, og kan hindre økonomisk utvikling og innsats for å bekjempe fattigdom.” Med bakgrunn i dette anbefaler norske myndigheter alle norske bedrifter i utlandet til å innføre høye moralske og etiske standarder for å unngå å bidra til korrupsjon. For mer informasjon om den norske regjeringens synspunkter på korrupsjon: Utenriksdepartements posisjon ovenfor korrupsjon[viii]. Det vises også til Kontaktpunktet[ix] for ansvarlig næringsliv som behandler klagesaker mot norske selskaper med internasjonal virksomhet om blant annet brudd på menneskerettigheter og miljøskade.  

Vi anbefaler forretningsdrivende og de som måtte planlegge økonomisk aktivitet i Indonesia til å lese disse dokumentene, og også bruke tid på å forstå gjeldende forretningspraksis i landet. Å søke informasjon fra virksomheter som allerede er etablert er en effektiv måte å bygge kunnskap og forståelse. Det anbefales også at man finner gode lokale partnere. Ambassaden i Jakarta og Innovasjon Norges kontor i Jakarta kan også kontaktes for råd og veiledning.

Menneskerettigheter

Menneskerettighetssituasjonen har forbedret seg betydelig siden demokratiseringsprosessene startet etter Soeharto-regimets fall. Ytringsfriheten i Indonesia står sterkt, men fremdeles er myndighetene sensitive overfor visse typer politiske budskap og kritikk. Dessverre fremkommer det fortsatt av og til vold mot journalister, menneskerettighetsforkjempere og demonstranter i Indonesia. Flere NGOer har også stilt spørsmål ved rettighetene for de arresterte og de innsatte i fengsler i Indonesia.

Indonesias grunnlov er pluralistisk, men religionsfriheten er begrenset til i praksis å innebære at man har frihet til å velge blant seks godkjente religioner. Diskriminering av andre religiøse grupperinger og ikke-troende forekommer.

I provinsen Aceh som har spesialautonomi, er forskjellige lokale reguleringer basert på islamsk sharia-lovgiving innført, deriblant stening. Det anbefales at man setter seg godt inn i gjeldende lovverk, lokale forskrifter og kulturell kontekst før man investerer eller gjør forretninger i denne provinsen. 

Amnesty International og Human Rights Watch melder av og til om menneskerettighetsbrudd i form av tortur, unødvendig bruk av makt innen politiet og militæret i noen deler av Indonesia. Spesielt er dette et problem i provinsene Papua og Vest-Papua, med sin store andel urbefolkning og grupperinger med separatistiske ambisjoner. Les mer om menneskerettighetssituasjonen i Indonesia på Amnesty International[x]og Human Rights Watch[xi] sine hjemmesider. 

Norge fortsetter sin innsats for å bedre menneskerettighetssituasjonen i Indonesia, også i samarbeid med andre land. Dette innbefatter en årlig dialog om menneskerettighetene der temaene MR og sikkerhetssektorene, barns rettigheter og religionsfrihet diskuteres i arbeidsgrupper, og det gis norsk bistand på dette feltet.  Utenriksdepartementet støtter også Norsk senter for menneskerettigheters Indonesiaprogram[xii] (Universitetet i Oslo). Programmet jobber blant annet med opplæring av dommere og av sikkerhetsstyrkene i menneskerettigheter og krigens folkerett. 

Arbeidsstandarder og CSR

Indonesia har ratifisert 18 ILO konvensjoner[xiii] og alle de åtte kjernekonvensjonene. Myndighetene har vanskeligheter med å håndheve arbeidsstandarder og arbeidstakerrettigheter, spesielt utenfor byene der få bedrifter er bevisst sine forpliktelser overfor egne arbeidstakere, deres sikkerhet - og rettigheter på arbeidsplassen.

Indonesia er også et stort eksportland av arbeidskraft og har til enhver tid flere millioner mennesker som arbeider i lavtlønnede sektorer i utlandet, flesteparten av disse er kvinner. Mange av disse lever under dårlige arbeidsforhold, og arbeidstandardene for disse blir sjeldent fulgt opp på en tilfredsstillende måte. UNICEF estimerer at 100.000 kvinner og barn årlig er offer for trafficking for seksuell utnyttelse i Indonesia og i utlandet.   

Arbeidsmiljøloven i Indonesia har av enkelte kritikere blitt kalt en alvorlig begrensning for å gjøre forretninger i landet. For eksempel krever loven at bedrifter skal gi sluttvederlag for minimum 108 uker til arbeidstakere som har blitt permittert. Det er imidlertid viktig å merke seg at den indonesiske arbeidsmiljøloven ikke er veldig forskjellig fra den norske, og kan sees som en markering av at Indonesia har kommet langt i å sikre arbeidstakernes rettigheter.  Les mer om arbeidsmiljøloven i Indonesia på ILO sine hjemmesider[xiv]

Indonesiske selskaper er tradisjonelt ikke fokusert på opplæring av arbeidere, og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er relativt begrenset. Ett råd er derfor å planlegge intern opplæring av personell. Det kan eksempelvis settes opp et treningsprogram som kan utgjøre et konkurransefortrinn for utenlandske investorer, som igjen kan gjøre dem i stand til å rekruttere de beste kandidatene. I henhold til erfaringer fra flere utenlandske selskaper, gir slike programmer god uttelling blant indonesiske arbeidstakere. Ved siden av lønn er opplæring høyt verdsatt blant indonesierne. Blant høyere utdannede arbeidstakere er det vanligvis mye prestisje knyttet til å ha jobbet for et multinasjonalt selskap, nettopp fordi de er kjent for å vie mer ressurser til opplæring. Pågående trening av ansatte er også en effektiv måte å holde de ansatte fornøyde og lojale, noe som resulterer i en lav utskiftning i arbeidskraften. Plutselige endringer i arbeidsvilkår kan føre til usikkerhet og bli misforstått som en form for mangel på respekt for indonesiske skikker. Gradvis endring er derfor tradisjonelt ansett som mer effektivt. Det må påregnes tildels tidkrevende prosesser og tålmodighet ved innføring av nye rutiner eller arbeidsmetoder. 

Mer informasjon om CSR i Indonesia kan leses på United Nations Research Institute for Social Development sine hjemmesider[xv]

Miljø

Klimaendringer vil ha en betydelig innvirkning på Indonesia og landet har i seg selv også betydelig innvirkning på klimaendringene. Indonesia er verdens 3. største utslippsland av drivhusgasser hvorav hoveddelen består av utslipp fra ødeleggelse av CO₂-rike torvområder og avskoging. Gjennom REDD+ ordningen (Reducing emissions from deforestation and forest degradation) vil Indonesia kunne muliggjøre en vesentlig forbedring. Problemstillinger for miljøsektoren i Indonesia inkluderer uklar styring med motstridende juridiske rammer og problemer med landeierskap. Det finnes ingen enkeltstående nasjonal myndighet for miljø-og klimaspørsmål. Svak kapasitet innenfor rettshåndhevelse og administrasjon, spesielt innenfor skogsektoren vanskeliggjør arbeidet med å implementere effektive lover i respons til klimaendringer. Verdensbanken har en seksjon dedikert til miljø og klimaendringer i Indonesia[xvi]. Norge inngikk i mai 2010 et unikt klima- og skogsamarbeid med Indonesia for å støtte gjennomføringen av landets klimamål på 26 % reduksjon innen 2020, 43 % med utenlandsk støtte.

Aktiviteter i regi av ambassaden som er relatert til samfunnsansvar

Den norske ambassaden i Jakarta har sammen med Innovasjon Norge og Indonesia Norway Business Council (INBC) utviklet en håndbok Doing Business in Indonesia[xvii], som er ment brukt som en guide til businessvirksomhet for nordmenn og norske selskaper i Indonesia. Håndboken ble oppdatert i september 2012. Ambassaden har også et nært samarbeid med INBC og tematiske medlemsmøter holdes regelmessig Ambassaden samarbeid med NHO og den indonesiske arbeidsgiverorganisasjonen APINDO organiserte et seminar om bedrifters samfunnsansvar i Indonesia i 2010. NHO og APINDO har over flere år hatt et nært samarbeid innen bl.a. opplæring av legdommere innen arbeidsretten og prosjekter for å støtte kvinnelige grundere.